Level 2
Level 1

Vitenskapsteori


63 words 0 ignored

Ready to learn       Ready to review

Ignore words

Check the boxes below to ignore/unignore words, then click save at the bottom. Ignored words will never appear in any learning session.

All None

Ignore?
Erfaringsvitenskap
F.eks fysikk eller historie. Legger vekt på at påstandene som settes frem skal kunne begrunnes ved erfaring eller sansbare observasjoner.
Formalvitenskap
Tar utgangspunkt i gitte prinsipper eller grunnsetninger. F.eks matematikken som har en sentral plass i fysikken.
Naturvitenskap
Opptatt med å beskrive og forklare fenomener og hendelser i geologien, mineralogien, meteorologi, fysikk, kjemi, zoologi, botanikk osv.
Humanvitenskap
Prøver å forstå det vi mennesker gjør som tenkende og handlende vesener. Historie, språk, samfunnsvitenskap og filosofi.
Vitenskapsfilosofi
Refleksjon over hva vitenskap egentlig er.
Deskriptiv vitenskapsfilosofi
Opptatt med å beskrive hvordan vitenskapene arbeider og hvordan de fungerer i samfunnet.
Normativ vitenskapsfilosofi
Opptatt av å stille krav og betingelser som god vitenskapelig forskning må tilfredsstille.
Korrespondansteorien
Overensstemmelsesteorien. Sannhet er når et utsagns, en påstand eller en antagelse samsvarer med de faktiske forholdene. Er bygget opp av de latisnke ordene for med og svare.
Problemet med korrespondansteorien
Problemet med denne teorien er hvordan vi skal definere hva som er de faktiske forholdene.
Thomas Aquinas
Sannheten består I en overnsstemmelse mellom tingene og intellektet.
Aristoteles "Metafysikken"
Sannhet er tankens overnsstemmelse med tingene.
Koherensteorien
Noe er sant når den er forenelig eller henger sammen med en rekke andre teorier.
Problemet med Koherensteorien
Når sannhet er at en teori skal henge sammen med en rekke andre teorier er problemet at de andre teoriene er basert på antagelser.
Evidensteorien
Betyr innlysende. Mennesker kan hovedsakelig gjennom sin tankeevne oppdage påstander som er sanne ved å være selvinnlysende.
Problemet med evidensteorien
Denne påstanden blir møtt med kritikk fordi mange tviler på at mennesker har evne til å få sikker kunnskap ved tenkning alene.
Pragmatismens sannhetsteori
De påstandene som viser seg nyttige i praksis, for eksempel at de er tjenlige i vitenskapelig forskning, er sanne. Hellenske ordet for gjerning eller virksomhet.
Problemet med Pragmatismens sannhetsteori
Denne teorien blir kritisert fordi den fjerner all forutsetning for en allmenngyldig forpliktende sannhet.
Induksjons metoden
Hvis vi studerer noen oliventrær nøye og finner kjennetegn ved disse oliventrærne og dermed trekker slutninger som blir generalisert til å handle om alle oliventrær bruker vi?
Singulærutsagn
Utsagn om noen enkelttilfeller.
Universalt utsagn
Er utsagn der det er foretatt en slutning gjennom en rekke singulærutsagn.
Induksjonens problem
Problemet med denne måten er at vi oppdager kun det som er sannsynlig, ikke nødvendigvis det som er sant. Vi mennesker trekker slutninger fra enkelthendelser hele tiden, og dette er ikke regnet som en logisk gyldig slutning, men den kan være tankenødvendig.
Deduksjon
Hjelper oss på en systematisk måte til å tenke gjennom vi kan utlede, eller hvilken kunnskap som følger av den kunnskapen vi allerede har. F.eks: 1. Alle mennesker er dødelige. 2. Per er et menneske. Altså 3. Per er dødelig.
Den hypotetiske-deduktive metoden
Interessert i årsakssammenhenger, årsakslover (naturlover og universelle lover). Fremleggelse av en påstand, nøye og systematiske observasjoner etterfulgt av en konklusjon.
Verifikasjon
Dersom forventet observasjon inntreffer ved en rekke eksperimenter, sier vi at hypotesen faktisk er sann.
Falsifikasjon
Når forventet observasjon ikke inntreffer.
Gyldighet av kunnskap oppnådd ved h.-deduktiv metode
Gir ikke hundre prosent sikker kunnskap. Vi kan f.eks ikke teste alle jernstykker i hele verden.
Problemet med deduktiv kunnskap
Kunnskapen vi utleder er kun sikker ut fra premissene og ikke alltid sann kunnskap om noe vi sanser i verden. 1. Alle mennesker er fra Undrumsdal. 2. Solveig er et menneske. 3. Solveig er fra Undrumsdal.
Tankenødvendige slutninger
Overgang fra premisser til konklusjon er dette og betyr at det blir en selvmotsigelse å påstå at premissene er sanne og konklusjonen ikke er sann.
Formal logikk
Er en forskningdisiplin der vi studerer reglene som gjelder for riktige logiske slutninger.
Diatesisk metode
Kunnskap oppnådd ved å spørre seg: "Hva ville Captain America gjort?"
Giovanni Battista Vico (1668-1744)
Et navn mange historikere setter i sammenheng med utvikling av historie som forskningsdisiplin. Forsker, filosof og historiker. "Vi forstår bare det menneskeskapte." Kritisk til Descartes, og rasjonalismen i filosofien som forsøker å forstå hva mennesket er, løsrevet fra tid og historie.
Johann Gottfried Herder (1744-1803)
Opptatt av historien som utviklingsprosess, der hver periode har sitt utspring i det foregående. Hver tidsepoke må likevel bli oppfattet som noe selvstendig. Gjør seg gjeldende i en mentalitet, en tidsånd, sentrale tanker i en periode som preger menneskene i den aktuelle perioden.
Leopold Von Ranke (1795-1886)
Historieforsker. Professor. Hevdet at han i sin forskning tok utgangspunkt i Niebuhrs (som var inspirert av Herder) synspunkter om hvordan man skal drive kritisk historieforskning. Lærte studentene å behandle historiske kilder på en kritisk måte, og viste hvordan enhver fremstilling blir preget av sin opphavsmann eller opphavskvinne. Påpekte forskjellen mellom historieforskning og naturvitenskap. Forskningsmetoden må tilpasses forskningsobjektet.
Auguste Comte (1798-1857)
Opptatt av å vise i hvilken grad forskningen har frigjort seg fra teologi og vage spekulasjoner om verden, spekulasjoner som han kaller metafysisk tenkning. Med naturvitenskapen som mønster skulle sosiologien oppdage og studere lovmessigheter i samfunnet og i menneskenaturen slik at man kan få sikker kunnskap om virkeligheten.
Hermann Van Kuyt (1687-1753)
Frimurer. Med på å grunnlegge SHIELD i det attende århundre. Captain Fury's tipp-tipp-tipp-oldefar.
Øyvind Døvik (1990-)
(Obs! Solveig: Staves ØY ikke Øi). Professor i systematisk teologi, forfatter, menighetsplanter og hvitevarereparatør. En i gruppen av elever (på Misjonshøyskolen i 2015) som var med å forløse den kjente vekkelsen i Norge som startet i 2038 og som fortsatt skyller ut til hele Europa.
Hermeneutikk
Fortolkningskunst. Fra 1500-tallet blir det knyttet til en lære om hva som må gjøres for å tolke en tekst riktig.
Teologisk hermeneutikk
Kom med reformasjonen og Luthers lære om at bibelen alene var grunnlaget for riktig teologi.
Wilhelm Dilthey
Vil finne mening ved hjelp av den hermeneutiske sirkel
1800-tallet
Wilhelm Diltheys levetid
Åndsvitenskapen
Dilthey var opptatt av å vise at denne vitenskapen har sitt eget fundament. Det er umulig å gjøre naturvitenskapen til mønster for de disiplinene som havner under denne kategorien som historie.
Wilhelm Dilthey
Fra Tyskland og motstander av positivismen.
Georg Barthold Niebuhr (1776-1831)
Første som forsket og skrev historie etter inspirasjon av Herders historiesyn. Historiske kilder kan ikke bli forstått på en tilfredsstillende måte i seg selv alene. Kildene må fortolkes og gis mening ved at de blir satt inn i en sammenheng. Man må samtidig studere tidsånden og folkets ånd som kildene er en del av.
Åndsvitenskapens egenart
For å vise dette må vi først forsøke å få innsikt i det som er typisk for forskningsobjektet. Deretter hva som er dens oppgave og lit slutt nevne viktige kjennetegn ved denne metoden.
Åndsvitenskapens forskningsobjekt
Det er mennesker utrykker gjennom tanker, klær osv.
Åndsvitenskapens oppgave
Dens oppgave er å få oversikt over det menneskene har skapt og forsøke å forstå all den mening som finnes i den menneskeskapte virkelighet.
Åndsvitenskapens metode
Vi må ha innsikt i vårt eget bevisthetsliv (dvs. ha et forhold til hvordan det er å oppleve for eksempel smerte, glede og lengsel osv. ) Vi må med andre ord ha en del livserfaring for å kunne forske på denne forskningsdisiplinen, ifølge Dilthey. Vi må også kunne kjenne igjen våre følelser og opplevelser hos andre menneskeutrykk som foreligger. Også må vi forstå hvordan meningsuttrykk inngår i en omfattende sammenheng.
Hermeneutisk sirkel
Enkeltdeler i et meningsuttrykk blir forstått i lys av helheten, og helheten blir forstått ved hjelp av delene slik at vi etter hvert forstår delene og helheten bedre og kan finne meningen i utrykket. For eksempel i en sang vil vi forstå helheten ved å lese alle enkeltelementene og enkeltelementene vil vi forstå ut i fra vår forståelse av hva helheten handler om.
Problem med åndsvitenskapens metode
Fordi egentlig så inngår alle mennesker, og alt mennesker gjør og tenker, i en verdenshistorisk sammenheng, blir kravet om å ha innsikt i sammenhengen et meningsuttrykk står i vanskelig for forskere å tilfredsstille.
Wilhelm Dilthey
Vi kan forstå hva mennesker mener når vi, ved hjelp av strenge metodiske krav, kan rekonstruere hva bevissthetslivet til dem som står bak de utrykkene som skal forstås.
Kritikk av Wilhelm Dilthey
Er det mulig å komme frem til en helt objektiv rekonstruksjon av mening og meningsuttrykk?
Historismen
(Herder og Ranke): Ville finne folkenes og epokenes egenart ved å studere fortidens kilder.
Positivismen
Bruker naturvitenskapelige metoder for å finne lovmessigheter i menneskelige samfunn.
Hans-Georg Gadamer
Var opptatt med å vise åndsvitenskapens egenart, men kritiserte hans forgjenger på et viktig punkt.
Gadmars kritikk av Dilthey
Fordi ingen mennesker har en nøytral plass utenfor samfunnet og historien når de vil studere og forstå mennesker kan vi ikke få til en objektiv rekonstruksjon som han som blir kritisert ønsker å få til.
Georg Wilhelm Friedrich Hegel (1770-1831)
Forsøkte å vise at mennesker med sin tankeevne til enhver tid er del av et tenkende og kritisk menneskelig felleskap. Vi er faktisk deltakere med ansvar og en del av verdenshistoriens skjebne.
Hans-Georg Gadamer
Ville kvitte seg med kravet om objektivitet i åndsvitenskapen som hans forgjenger krevde måtte være til stedet. Fordi kravet ikke er mulig å gjennomføre og derfor er det ikke nødvendig.
Forståelseshorisont
Vi forstår meningsuttrykk, andre mennesker og oss selv ut fra vår egen bakgrunn.
Horisontsammensmelting
For å forstå meningsuttrykk vi har problemer med å forstå må vi studere nøye det samfunnet og den historiske situasjonen som meningsuttrykket er blitt til i. Dette gjør vi få dette (ordet vi skal frem til) til mellom forskeren og dem som ytret seg. Det er umulig å oppnå en total av dette.
Fordomer
En leser er aldri nøytral for han vil bringe dette med seg inn i sin lesning og forståelse.
Hans-Georg Gadamer
Tekstens mening er aldri definitiv, men heller ikke vilkårlig.
Anomalier
Når det oppstår problemer innenfor et paradigme
Normalvitenskap
Når forskning kommer inn i ordnede og organiserte forhold.